Siden barndommen lærer de deg at "den som finner en venn, finner en skatt." Det er sant, men med årene innser du at bortsett fra kategorien "venn-skatten", er det en helt annen: kategorien "Friend-of-mierda”.
Kjente eksempler er:
- De som forteller deg at de er "guddommelige" når du handler og prøver på leggins som vil ta cellulitter ut av Kate Moss, og når du legger dem hjemme, skjønner du at du ser ut som en skinke med hode og armer.
- De som når du spiser iskrem ikke advarer deg om at du har all den skitne munnen på sjokolade, og når du ser i speilet får du en dritt fordi du ser ut til å ha sett Joker of Batman.
- De som aldri tar ut førerkortet sitt fordi på den måten hver gang de reiser, kan de holde årets fest og rulle det brunt i bilen din (det er jeg, jeg beklager Sara, Marta og Cristina ... Jeg elsker deg he he!).
Men jeg forventet aldri å finne en underkategori av denne arten underveis: språklige jævla venner. Disse "vennene" er ord fra andre språk som ligner på morsmålet ditt, enten i skrift eller i uttale, og det betyr noe helt annet. Det som på engelsk kalles "falske venner". Fuckers.
Da jeg ankom Spania hadde jeg møte med flere venner av dritt ... ehm ... falske venner, som da en av de første dagene på jobb sa jeg til sjefen min at jeg var veldig gravid i løpet av et gruppeintervju gjorde jeg det. Eller når Rober fortalte meg at han elsker Hi, fordi de er så gamle og har vakre øyne ... beklager? Jeg spiser dem med brød og jordbærsyltetøy, jeg er et monster !!!
For at du skal forstå meg bedre presenterer jeg alle de språklige drittvennene jeg har møtt:
Den neste italieneren som forteller meg at han ikke snakker spansk, men forstår det fordi ordene er de samme med den eneste forskjellen at du må sette en “s” på slutten, jeg slo en smekk ... nei, det betyr ikke “kjempehanske ”Betyr at jeg kommer til å knekke nesen med en åpen hånd. Med kjærlighet he?
Og du? Har du blitt språklige skitvenner?
